En god kveld ved bålet begynner ikke med en fyrstikk, men med et par enkle beslutninger. Den første er alltid hvor man får lage bål - og derfra videre: hva man får brenne, hvordan man tar hensyn til vinden og hvordan man til slutt slukker ilden ordentlig. Redningsetatens regler (på estisk) er ikke kompliserte, og de fleste kan kokes ned til én tanke: ilden må holdes under din kontroll fra start til slutt.

Hvor får man lage bål?

Bål får man lage på egen grunn eller med grunneierens tillatelse, på et ordentlig bålsted som ligger i trygg avstand fra bygninger og annet brennbart materiale. Et lite bål på opptil en meter i diameter må holdes minst 8 meter fra hver bygning og hvert lager av brennbart materiale. Et større bål og et offentlig bål krever allerede 15 meter. I skogen får man lage bål bare på merkede steder, for eksempel RMKs bålplasser. Før opptenning lønner det seg også å se gjennom kommunens forskrifter, som kan sette strengere begrensninger.

På en treterrasse eller en balkong lager man ikke åpen ild - dit hører bare en grill hvis bruksanvisning tillater det.

Trygge avstander og perioden med brannfare

Om sommeren kunngjør redningsetaten ofte en periode med brannfare. Da må bålet være enda lenger fra skogen - redningsetaten anbefaler minst 20 meter. Gjelder en periode med høy brannfare, er åpen ild, grilling og bål i naturen forbudt også på steder som er forberedt for det. Siden situasjonen endrer seg med været, sjekk gjeldende status før du drar ut på redningsetatens nettside.

Hva får man brenne i bålet?

I bålet hører bare naturlig, ubehandlet tre. I et bål i hagen hjemme får man også brenne papp og papir. Alt annet - malt eller impregnert tre, plast, husholdningsavfall - gir giftig røyk og hører hjemme på fyllingen, ikke i bålet. Å brenne tørt gress er forbudt i Estland hele året: tørt gress tar fyr lynraskt, og ilden sprer seg før du rekker å reagere.

God praksis når man lager bål

Rydd før opptenning området rundt bålstedet for tørt gress, løv og kvister, og avgrens stedet med steiner eller en jordvoll. Lag bare bål i rolig vind og følg med på vindretningen, så gnister ikke føres til en bygning, skogen eller brennbart materiale. Innen rekkevidde skal det være et slukkemiddel - en bøtte vann eller et brannslukningsapparat.

Åpen ild forlates ikke et øyeblikk uten tilsyn - hold barn og dyr på trygg avstand. Ved et større sankthansbål anbefaler redningsetaten å utpeke en egen bålvakt som holder øye med ilden fra opptenning til slukking. Skulle ilden komme ut av kontroll, ring straks nødnummeret 112.

Hvordan slukker man et bål riktig?

At flammen forsvinner betyr ikke ennå at ilden ikke kan blusse opp igjen - glødende aske kan blusse opp på nytt i et vindkast. Slukk ilden helt før du går. Rør om i asken med en ildrake og vend den, så glødende kull ikke er skjult under asken. Først da er bålet virkelig slukket. Av egen erfaring kan vi si at et bål laget i en bålpanne blusset opp igjen nesten 12 timer senere, fordi det var kull skjult under asken.

En bålpanne som gjør sikkerheten enklere

Mange av disse reglene blir enklere når du har en ordentlig bålpanne. Den begrenser gnistflukten og beskytter bakken mot varmen, så ilden blir der du laget den. Se nærmere hvorfor nettopp denne bålpannen er spesiell.

Og en bålpanne er ikke bare for deg selv. Den er også en meningsfull gave som kan gjøres personlig med en gravering eller en firmalogo - les hvordan du gjør en bålpanne til en gave. Og leter du etter din første bålpanne, hjelper veiledningen vår om hva man bør være oppmerksom på ved valget.

Bålpanne «Lehesära»

Du tenner bålet, og mønsteret våkner til liv: bladskygger begynner å danse overalt, vennene trekker stolene nærmere, og ingen har lenger det travelt med å komme seg noe sted.

Se ildstedet